Økologisk gård med melkekuer i Østfold
Bonden som har det neste innlegget har nytt løsdriftsfjøs hvor kuene melkes av robot. Han innleder med ordene: ”Det som er bra for dyrene er bra for meg” - i betydning økt fortjeneste. Melkebonden går deretter over til å snakke om kalvingen og forteller at han har ”jevn kalving hele året”. De første dagene etter fødselen er mor og kalv sammen i en egen binge. Om kua ikke viser interesse for den nyfødte kalven sin, tar han kalven fra moren med én gang. Ku og kalv skal etter det økologiske regelverket være sammen i tre dager. Hvordan definerer man tre dager? spør han deretter. Bonden forteller at han regner dagen som kalven fødes på som dag én, med begrunnelsen at det er slik de regner når babyer blir født på sykehus. Etter at mor og kalv har vært sammen i 2-3 dager, tar han kalven fra moren og setter den alene i en kalveboks hvor den lærer å suge fra smokk. Bonden forteller at det er mye rauting ved adskillelsen, mest fra moren. Han viser deretter et bilde fra fjøset. Det nye, store fjøset er nesten tomt. Alle kuene har gått ut på beite, med unntak av to. Den ene har nylig født en kalv som har blitt tatt fra henne. Kua står og ser mot kalven sin som står alene i en boks et stykke ifra henne. Hun står med halsen sin over et langsgående aluminiumsrør som hindrer henne å komme bort til kalven. Ved siden av henne står en kvige som også har blitt knyttet til kalven.
Bonden forteller videre at kalven står alene i den lille boksen i 1-2 uker og flyttes deretter over i en fellesbinge med 4-8 kalver hvor den er i tre måneder. Kalven får der 2-2,5 liter melk fra melkebar (en bøtte med smokker) tre ganger i døgnet, og videre vann, høy og kalvekraftfôr. Bonden tillegger at kalver med løs mage og diaré tas ut og gis pulver i noen dager til de blir bra. Ved spørsmål fra en tilhører om hvor mye melk kalven kan gis, opplyser lederen for ku-kalv prosjektet, som sitter i salen, at det er helt trygt å gi kalven fire liter i målet.
Bonden forteller videre at kuene ligger på gummimatter og flis i fjøset. Han har tidligere prøvd halm uten å få det til. Fjøset har også spaltegulv. Bonden stiller i den anledning spørsmål ved regelverket til Debio som krever 3 kvm2 heldekke per ku, da spaltegulv, der gjødselen skyves ned av en maskin, er tørrere enn fast gulv.
Kuene på gården kom i år ut på beite 2.mai, noe som var tidlig. For bonden innebærer dyrevelferd at kuene får komme ut på beite. ”Hvis man vil får man til beite”, sier han og tillegger at ”80% er bonden, resten natur og omgivelser”. Han har selv brukt store beløp for å få veien mellom fjøs og uteområde så bra som mulig. Gården har store beiteområder som kuene flyttes mellom. Bonden viser en film fra i sommer der kuene får tilgang til et nytt beite og glade løper nedover bakken til det nye området.
Deretter går temaet over til kvigene. Bonden inseminerte tidligere kvigene da de var 16-17 måneder gamle. I dag inseminerer har dem på vekt, når de veier 400kg og er 15 måneder, fordi kalvene nå legger på seg mer. ”Er hun fysiologisk og mentalt klar for å få en kalv, da?” spør fagleder i Dyrevernalliansen som sitter i salen. Bonden svarer med å vise til at kvigene veier 550kg når de kalver, noe som er gjennomsnittsvekten for en ku.