Det økologiske Debio-merket
Det økologiske merket ble tidligere brukt av idealistiske gårdbrukere som ønsket å gjøre noe for dyrevelferden og miljøet. De fleste produktene ble solgt gjennom Helios, små helsekostbutikker rundt om i landet som tilbød økologisk mat. Bøndene, som den gang leverte grønnsaker, korn, meieriprodukter og kjøtt, hadde ingen tanke for egen profitt. Alt var basert på å leve i harmoni med og ta vare på naturen.
* Da jeg skrev boken Om dyrene kunne snakke, og begynte å lese om dagens økologiske driftsformer, var det mye jeg ikke forstod. Det var mye som ikke lenger samsvarte med de økologiske prinsippene.
Når jeg videre innhenter informasjon, så viser det seg at Landbruksdepartementet for rundt tyve år siden begynte å ta kontroll over den økologiske merkeordningen - og mer og mer utvannet det økologiske merket.
Til i dag hvor den økologiske melken og det økologiske kjøttet produseres på tilnærmet lik måte som i den kommersielle produksjonen.
Debio markedsfører fortsatt med at dyrene i det økologiske husdyrholdet lever på "naturens premisser", men virkeligheten er dessverre ikke slik. Det er ikke sant det Debio og Tine meierier formidler om at dyrene lever på naturens premisser.
Den økologiske melken, som TINE selger, kommer fra kuer som har blitt fratatt kalven sin så tidlig som tre dager etter fødselen. Mange økologiske kuer står fortsatt bundet i en bås inne i fjøset det meste av året. Dette er bare litt av den triste virkeligheten som de "økologiske" dyrene opplever. TINE er svært uredelig i markedsføringen sin, og konsernet skulle ikke på noe vis ha det gode renomeet som det har, om man ser på hvor dårlig de behandler dyrene - og videre fører forbrukerne bak lyset ved å formidle en virkelighet som ikke er sann.