Paneldiskusjon om dyrevelferd i økologisk landbruk
Rådgiveren i Bondelaget innleder med å si at ”Norge er i verdenstoppen med hensyn til dyrevelferd.” Hun formidler videre at dyrene skal ha så naturlig liv som mulig og at økonomi er den største utfordringen for de økologiske bøndene.
Bonden på Grøndalen gård forteller deretter at han har gått fra å ha båsfjøs til løsdriftsfjøs. ”Løsdriftsfjøs er mye bedre”, konstaterer han. Kuene får i dag komme ut hele året, også i 25 minusgrader. Mens de inne i fjøset løper i tallen og utøver naturlig adferd. Han tror videre at kunden bestemmer. I dag vet ikke forbrukerne at kalven tas fra moren - og de som får vite det føler seg lurt. Bonden ønsker også flere forskere som vil se nytt, ikke bare forske i gamle ting.
Deretter følger et innlegg fra faglederen i Dyrevernalliansen. Hun nevner tre problemer i forhold til den økologiske maten som forbrukerne tilbys:
Det første at konvensjonell og økologisk mat er ”ganske lik”, og at man her må ha som mål å heve minimumsnivået på den økologiske. Det andre at det er vanskelig for bønder som ønsker å satse utover minimumskravene i det økologiske regelverket. Og at målet her bør være at bonden skal kjenne seg trygg på at det lønner seg å satse "på betydelig bedre dyrevelferd" - ved at merkostnaden dekkes gjennom merpris i markedet. Og det tredje at forbruket av økologiske produkter av animalsk opprinnelse som egg, melk og kjøtt, er lavt. Og at man her må ha som mål å bedre markedsføringen.
Hun mener videre at problemene henger sammen og at det er en negativ sirkel: «Jo mindre forskjell det er på økologisk og vanlig mat, desto mindre mulighet er det for å markedsføre at det er en stor forskjell. Og jo lavere forbruket av økologisk animalsk mat er, jo vanskeligere er det for økologiske bønder å satse på dyrevelferd.»
Nestemann i panelet er melkebonden fra Østfold. Han forteller at han fikk friskere kuer og kalver etter at han bygde nytt fjøs. Bonden råder deretter andre som skal bygge nytt fjøs til å ha ”gode planløsninger for avvenning av ku og kalv før fjøset bygges.” Han vil også ha heltidsbønder.
Veterinæren i ku-kalvprosjektet formidler videre at diing er positivt for ku og kalv, og at man også må forlenge tiden ku og kalv er sammen uten at kalven dier. For så, som andre deltagere før henne, å påminne om at de fleste konsumenter ikke vet at kalven skilles fra moren. Veterinæren avslutter med å si til de økologiske bøndene at de skal være stolte av det de gjør.
Bonden på Grøndalen gård påminner deretter om at melken er ment for kalven, og at man av den grunn skal ha kalven i fokus.
Deretter følger en kort oppsummering av det økologiske regelverket som blant annet sier at:
• Kalven skal ha melk i 12 uker
• Kuene skal på beite hele sommeren (konvensjonelle kun 8 uker)
• Kyrne skal maks ha 40% kraftfôr (konvensjonelle ingen krav)
• Økologisk sertifisert ( - men ikke dyrevelferd)
• Oksene skal ha tilgang til luftegård om de ikke er på beite
Det er tilnærmet enighet om at det økologiske regelverket har utviklet seg for lite, og at den økologiske maten må markedsføres mer. Flere av deltagerne har i løpet av seminaret også begrunnet årsaken til den mangelfulle markedsføringen med at ”markedsføring av økologisk mat vil si at den konvensjonelle ikke er bra nok.” Mange av deltagerne tror også at forbrukerne vil betale for dyrevelferd.
Paneldiskusjonen avsluttes med noen ord om dagens Høyre-regjering. Det blå skiftet vil innebære mer kommersiell drift, noe som videre vil skape ytterligere avstand mellom drift og forbrukernes tilgang til bygningene der dyrene lever– og derved mindre informasjon om hvordan dyrene har det. I likhet med større avstand mellom drift og forbrukernes syn på hvordan dyr skal behandles.
Deretter åpnes det for spørsmål fra salen. En tilhører i salen, som har omsorg for ku og kalv, spør den kvinnelige rådgiveren i Bondelaget om de vil utvide tiden mor og kalv er sammen fra dagens minstekrav på tre dager til måneder - og viser til at kalven i naturen går sammen med moren i 8-10 måneder. Rådgiveren svarer at det ikke er aktuelt for Bondelaget med begrunnelse om at det ikke lar seg gjøre økonomisk og praktisk.
Tilhøreren tillegger at melkebøndene vil måtte gjøre det - dagen forbrukerne får vite at kalven skilles fra moren - og at det av den grunn kan være lurt å begynne endringen nå, også i den kommersielle melkeproduksjonen.
En seniorrådgiver i Oikos avrunder seminaret med å informere om Fjøsskole. Fjøsskole er en dansk modell der (øko)bønder kan lære av hverandres erfaringer og kunnskap om husdyrhold, dyrevelferd med mer. Opplegget bygger på at en gruppe (øko)bønder har to-tre timers besøk hos hverandre og diskuterer forhåndsbestemte temaer. En fasilitator som er fagperson på feltet, deltar også. Internasjonalt kalles konseptet «Farmer Field Schools». Seniorrådgiveren i Oikos synes også at konseptet skulle innføres i Norge, men det forutsetter at man har en organisasjon til å drive arbeidet. En tilhører i salen tillegger at dyrevelferd også må inn som eget fag på landbruksskoler og universitet.