Kommentarer til innleggene
* Etter innlegget til seniorrådgiveren i Oikos om Fjøsskolen tilla jeg at dyrevelferd også må inn som eget fag på landbruksskoler og universitet. En ung kvinne i salen svarte med å opplyse at hun hadde flere dyrevelferdspoeng i studiet sitt. Jeg vil som svar kort tillegge dette:
En masterutdanning ved landbruksuniversitetet i Ås kan inneholde dyrevelferd. Men undervisningen er i hovedsak generell og teoretisk. Vi trenger landbruksskoler som har dyrevelferd som eget fag, der studentene får en dypere innsikt i hva faget innebærer for de enkelte husdyrslag. Og undervisningen ved siden av teoridelen også inneholder praktisk opplæring der studentene får praktisere faget.
* Det økologiske regelverket sier at kalven skal være sammen med moren i minst tre dager etter fødselen. Den økologiske melkebonden i Østfold regnet dagen som kalven ble født som dag én. Dette blir, slik jeg ser det, en dag for lite og brudd på regelverket.
Ved kontakt med en rådgiver i Debio opplyses det at bønder i en del tilfeller tolker ulike regler på egne måter, og at dette - å regne dagen som kalven fødes som dag én - er et slikt eksempel "som ikke er i henhold til hensikten med regelen."
Det virker for meg heller ikke riktig at en økologisk melkebonde bare kan ta kalven fra moren om hun ikke viser interesse for den når den blir født. Når det økologiske regelverket sier minimum tre dager innebærer det at bonden i en slik situasjon skal hjelpe kua så mor og kalv kan få kontakt. Om kua er en kvige eller om hun har hatt en lang og smertefull fødsel, kan hun trenge litt tid på å komme seg etter at kalven er født, for å nevne et eksempel. Man skulle da legge til noen dager mor og barn fikk være sammen, ikke trekke fra.
Begge de overstående tilfellene, å regne dagen kalven fødes som dag én og å skille ku og kalv om kua ikke viser omsorg for kalven, er til fordel for melkebonden - tids- og arbeidsmessig - ikke for ku og kalv. I alt husdyrhold, ikke minst det økologiske, skulle bonden sette dyrevelferd først.
* Veterinærforeningen gikk for noen år siden inn for å vaksinere grisene mot rånelukt, istedenfor å kastrere dem kirurgisk, med begrunnelse om at kastrering gjør vond, også ved bruk av bedøvelse: "De blir gående noen dager med åpne sår. Det er åpenbart smertefullt", uttalte generalsekretæren i foreningen.
Den økologiske grisebonden i Vestfold opplevde at kastreringen av griseungene hans gikk greit, og at det mest var moren som reagerte ved at ungene ble tatt fra henne når inngrepet ble gjort.
Her er det noe som ikke samstemmer.