Økologisk frilandsgris i Vestfold
Bonden innleder med å fortelle at han har konvensjonell bakgrunn, men alltid drømt om å drive økologisk. Gården drives i dag allsidig. Ved siden av leveringen til Grøstad gris omsetter gården alt av grønnsaker, korn, egg og annet via andelslag. ”Grisen er smart og engasjert i alt vi gjør”, sier han så og forteller videre litt om dyrenes liv.
Mens grisene i den konvensjonelle driften holdes innestengt i båser, bor grisene på Virgenes gård ute i små hytter og får økologisk fôr. Utearealet til dyrene er på 200-400kvm2 per gris. Arealene er tenkt i et miljøperspektiv. En griseflokk består av ti dyr og flokken deles før de skal føde. Før fødselen henter hunngrisene halm fra rundballene for å bygge rede. Bonden viser et bilde av en gris som ivrig kommer løpende mot fotografen med munnen full av halm, på vei for å bygge rede. Grisene føder i hus på rundt fem kvadratmeter, og ungene kan gå ut fra dag én, som oftest går de ut etter to til tre dager.
Bonden har prøvd seg frem for å finne den beste løsningen for mor og barn, både ved å la mødrene gå hver for seg med sine respektive unger, og la dem gå sammen. I dag lar han mødrene gå med ungene til de avvennes naturlig, og forteller at de da får "robuste og fine unger". Han slipper alle sammen i en flokk de tre siste ukene. Gården bruker nå råner ”som bedekker når tiden er inne”. Bonden forteller at rånene er snille mot grisene og ungene. Han forteller videre at grisene, som følge av areal og aktivitet, ikke biter hverandre i halen. Dyrene får heller ikke bogsår, og magesår reduseres når grisene får grovfôr.
Bonden forteller deretter at de norske grisene er avlet til å få mange unger. Han ”mikser” selv raser for å få ned antallet, og mener man burde få raser som føder halvparten av dagens unger. Færre barn i kullet "gir friskere og kraftigere unger, og flere vokser opp”. Det er også bedre for mor og barn. Den brune durocrasen som han blant annet i dag bruker, har ”sterke morsegenskaper og blir ikke solbrent".
Bonden viser deretter et bilde fra en dag familien fikk uventet besøk av 70 griser i hagen. Grisene på bildet ser alle ut til å trives ved husveggene. "Godt det var vår hage og ikke naboens", smiler bonden.
Bonden nevner deretter hyttene som grisene bor i, og opplyser at store hytter er like bra som små. Det viktigste er at det er tørt og fint, uten kondens. Han beskriver deretter ønskegården sin. Den ideelle gården har åker med sand. Sand drenerer godt. Midt på åkeren står fjøset som tilbyr grisene kost og losji. Fjøset har videre utgang til fire åkerflekker som grisene veksles mellom å slippes ut på. I motsetning til i dag hvor dyrene ”flyttes aktivt rundt”.
Bonden avslutter med noen ord om kastering. I dag kastreres grisene av veterinær. Ifølge bonden ”går det rolig for seg”. Alternativet er ”å slakte guttene når de er tre måneder, og så smaksteste kjøttet”. Han har fått beskjed fra Debio om at kjemisk kastrering, som innebærer hormonbehandling, er utelukket i økologisk landbruk.
Fagleder i Dyrevernalliansen opplyser at vaksinen som de anbefaler ikke innebærer hormonbehandling og har vært utprøvd på over 50 millioner griser med godt resultatet. Og at vaksinen ikke har noe å gjøre med kjemisk kastrering, som jo er forbudt i Norge.