Sofie, en søt nabohund som jeg gikk tur med i fjor, har en utstråling som tiltrekker både to- og firebente.
På bildet til venstre nyter hun solen i løvetann-engen på vei til Bogstad Gård, en besøksgård i nærheten av der vi bor. Mens hun på bildet til høyre, like etter, hilser på kuene i fjøset.
Om jeg hadde hatt vidvinkel på iPhonen min, ville dere sett et fantastisk syn, for da bildet ble tatt stod det hele åtte kuer og tittet ned på Sofie, side ved side med de to på bildet: tre kuer på hver side av de to. Kuene kom alle umiddelbart bort for å hilse på henne da vi kom. (Om våren rulles en av veggene i fjøset opp, så besøkende kan se dyrene og kuene kan få frisk luft.)
De av oss som er så heldige å ha kontakt med dyr, opplever ofte hvor váre dyrene er og hvor lett de oppfanger omgivelsene sine. Mens kuene sjelden tok notis av andre hunder som var i nærheten, mens de stod inne i fjøset, løp de umiddelbart bort til åpningen i veggen når Sofie kom, hver eneste gang vi kom dit. Det er ingen tvil om at det var utstrålingen hennes de så lett ble tiltrukket av, både når hun hilste på dem i fjøset og senere ute på beite.
Opplevelsen formidler også at dyrene har fine sanser og kommuniserer med hverandre, uavhengig av dyreart og språk. For meg som stod ved siden av og så på, var det langt mer enn nysgjerrighet som kuene viste når vi besøkte dem. Det var mer en genuin interesse og
glede over å se Sofie igjen :-)
